Slik står behandlingen i protokollen
Behandling
Helge Bunæs (H) fremmet på vegne av H, FRP og SP følgende alternative forslag til vedtak: «Utvalg for plan og byggesak innvilger søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig med tilhørende uthus, vedbod, støttemurer og for opprettelse av grunneiendom i form av innløsning av festetomt på adressen Sjødalstrandveien 36 gnr./bnr./snr. 237/2/1.
Søknaden som innvilges er mottatt 04.07.2023 og komplett 05.10.2023.
Dispensasjonen er gitt fra byggeforbudet i plan- og bygningsloven §1-8 byggegrense mot sjø og LNF- formålet i kommuneplanen.
Vilkår for å gi dispensasjon. Dispensasjonen gis på følgende vilkår:
1. Uthus kan ikke brukes for beboelse eller varig opphold. Før det kan gis ferdigattest for tiltaket skal det sendes inn ny plantegning av uthuset der funksjon ikke lengre er varig opphold. Unntak gjelder for dagens toalett.
2. Gjerder rundt eiendommen godkjennes ikke og skal fjernes for å redusere grad av privatisering. Dokumentasjon som viser at gjerder er fjernet skal sendes til kommunen senest i forbindelse med søknad om ferdigattest for tiltaket. Vilkåret gjelder ikke rekkverk på murer som er nødvendige for å sikre mot fall.
Oppsummering og konklusjon.
Utvalget finner som vurdert over at vilkårene for å innvilge dispensasjon er oppfylt, og at det settes vilkår som beskrevet over, jf. plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd.
Begrunnelsen for vedtaket.
Innledende bemerkninger.
Som hovedregelen skal et tiltak som omsøkes i etterkant av oppførelse vurderes som om det ikke er oppført. Det er likevel etter vårt syn ikke feil å legge vekt på at det i denne saken foreligger helt spesielle omstendigheter knyttet til den lange historikken for saken. Utvalget sikter da spesielt til at kommunen i 1946 skriftlig har erklært at bebyggelsen kan bli stående. Dette og at fritidsboligen har vært oppført i over 80 år, har også en side til om hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig satt til side ved å gi dispensasjon fra senere vedtatte restriksjoner.
Vi vil først vurdere om hensynene bak byggeforbudet og LNF-formålet blir vesentlig tilsidesatt, før fordelene ved å gi dispensasjon vurderes opp mot ulempene.
Hensynene bak byggeforbudet i 100-metersbeltet, jf. plan- og bygningsloven § 1-8 andre ledd, og LNF-formålet i kommuneplanen.
Formålet med byggeforbudet er at det skal «tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser», jf. § 1-8 første ledd.
I sjønære områder er hensynene bak LNF-formålet, foruten landbruksinteresser, allmenne frilufts-, ferdsels-, landskaps- og verneinteresser. Hensynene er dermed ofte sammenfallende med hensynene bak byggeforbudet i strandsonen. Vi legger til grunn at det er tilfelle i denne saken, og vurderer derfor dette samlet.
Fritidsboligen – som er oppført på 1940-tallet – har ingen eller små negative konsekvenser for naturmiljøet. Det er en begrenset del av eiendommen som er opparbeidet, resten er naturområde. Fritidsboligen er med andre ord godt tilpasset de naturlige omgivelsene.
Tiltaket er lite synlig fra turstien ved sjøen og har en begrenset synlighet fra tursti mot øst. Effekten tiltaket har på friluftsliv og allmenhetens interesser er derfor svært begrenset. Det faktum at stiene er mye bruk av allmennheten, er langt på vei fasiten på at tiltaket heller ikke tilsidesetter hensynet til friluftslivet.
Landskapsbilde blir heller ikke skadelidende. Vi legger til grunn at fritidsboligen er synlig fra sjøen innerst i Bunnefjorden. Fritidsboligen er imidlertid farget i avdempede farger og tradisjonell byggestil fra 1940-tallet. Særlig sammenlignet med omkringliggende fritidsboliger. Utvalget mener også den har en verneverdi og er godt integrert i kulturmiljøet. Fritidsboliger fra denne perioden er i regional plan for kulturminner i Akershus trukket fram som et prioritert tema som må vises ekstra oppmerksomhet i kommunenes saksbehandling.
Utvalget konkluderer derfor med at hensynene bak verken byggeforbudet i 100-metersbeltet eller LNF-formålet blir tilsidesatt, og ser heller ikke at tiltaket er i konflikt med nasjonale eller regionale interesser.
Interesseavveiningen – fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.
Det er ikke tilstrekkelig for å innvilge dispensasjon at hensynene ikke blir «vesentlig tilsidesatt». Fordelene ved å innvilge dispensasjon må også være klart større etter en samlet vurdering.
I utgangspunktet kan de fleste fordeler/ulemper være relevante. Det er imidlertid interesser knyttet til arealdisponeringshensyn som vil være avgjørende i en dispensasjonsvurdering.
Som redegjort for over mener Utvalget at hensynene ikke blir tilsidesatt ved at det innvilges dispensasjon. Det kan imidlertid sies at det «alltid» er en ulempe med å innvilge dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Som nevnt innledningsvis mener Utvalget at saken har en svært spesiell bakgrunn og vil ikke skape en uønsket presedens. Utvalget ønsker å være veldig tydelig med at en dispensasjon i denne saken derfor ikke gir noen som helst føringer for å godkjenne nye hytter eller ny bebyggelse innenfor 100-metersbeltet.
Ulempene vurderes derfor å være beskjedne. På den andre siden vurderes fordelen å være betydelig.
For det første vil Utvalget peke på at fritidseiendommen er en verdifull del av kulturmiljøet som bevares for framtidige generasjoner. Fritidsboligen er en av de eldre byggene i området og ble trolig bygget med lokale materialer fraktet gjennom skogen eller båret opp fra sjøen. Dette, sammen med hyttens til store deler originale tilstand, gjør den til et unikt element langs turstien.
For det andre vil det være en stor fordel å unngå at fritidsboligen blir revet, med de naturinngrep det vil medføre. I tillegg vurderer Utvalget det slik at det vil bli et skjemmende sår i landskapet.
For det tredje har Utvalget vurdert fordelen ved å beholde fritidsboligen, særlig sett hen til de forventinger som er skapt av kommunen siden hytta ble oppført på 1940-tallet. Forbeholdet som ble tatt den gangen om å kreve fritidsboligen revet, var knyttet til fremføring av en mulig fremtidig adkomstvei eller dersom hytten skulle forhindre gjennomføring av reguleringsplan. Dette er ikke lenger aktuelt. Når forutsetningen den gangen for å trekke tillatelsen tilbake ikke lenger er aktuell, har tiltakshaver berettigede forventninger om å få beholde fritidsboligen videre.
Utvalget finner etter dette at fordelene er «klart» større enn ulempene. På tross av dette har Utvalget bestemt at det skal settes vilkår knyttet til dispensasjonen.
Nicholas Wilkinson (SV) fremmet følgende tilleggsforslag:
1. Eksisterende anneks og vedbod skal rives.
2. Fritidsboligens eksteriør skal holdes i jordfarger som harmonerer med de naturgitte omgivelsene.
Håkon Heløe (AP) fremmet på vegne av AP og MDG mindretallsanke med følgende begrunnelse: Begrunnelsen for at mindretallsanke fremmes er at saken ansees som prinsipiell, og en ny praksis til kommunen å tillate ny bebyggelse i strandsonen langs sjøen i strid med statlige planretningslinjer. Administrasjonen bes til neste behandling vurdere om forslaget som er fremmet og fått flertall oppfyller vilkårene for dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2 "
Protokolltilførsel fra Wilkinson (SV): Nicholas Wilkinson (SV) ønsket primært å bare stemme for dispensasjon for hovedhytta.
Protokolltilførsel fra Erik Georg Bø-Granquist (V): Jeg ønsker protokollført at dersom forslag til vedtak om hytta stemmes frem, ønsker jeg at det skal stå i vedtaket at det er flertallet i utvalget som legger til grunn at kommunen i 1946 ikke ila rivingsforbud for denne.
Votering
Wilkinsons forslag pkt. 1 fikk 6 mot 7 (5H, 1FRP, 1SP) stemmer og falt Wilkinsons forslag pkt. 2 ble vedtatt med 8 mot 5 (2AP, 1KRF, 1V, 1MDG) stemmer Fellesforslag fra H, FRP og SP ble vedtatt med 8 mot 5 stemmer (2AP, 1MDG, 1V, 1KRF) Kommunedirektørens innstilling fikk 5 mot 8 stemmer (5H, 1FRP, 1SP, 1SV) og falt
Avskrift fra protokollen hos kommunen (maskinutlest PDF, mellomrom kan stå feil). Protokollen gjelder.
Ordrett fra protokollen hos kommunen (maskinutlest PDF). Status er lest av protokollens voteringstekst.