Politisk reglement for utvalg for næring og stedsutvikling

1. Kommunestyre vedtar reglement for utvalg for næring og stedsutvikling som nytt punkt 3.16 i politisk reglement (se under innstillingens pkt. 3).

2. Punktet om at Utvalg for Klima, teknikk og miljø skal behandle saker etter Næringsberedskapsloven tas bort.

3. Godtgjøring av utvalget innarbeides i nytt forslag til «forskrift om folkevalgtes rettigheter».

3.16 UTVALG FOR UTVALG FOR NÆRING OG STEDSUTVIKLING (KOML. § 5-7 OG § 5-13)

3.16.1 Overordnet om virkeområde, valg og funksjonstid Utvalget er opprettet for å følge opp kommunens ansvar og engasjement for blant annet næringsutvikling og kommunens aktiviteter for å skape vekst, og økt verdiskaping i samspill med næringslivet, saker som på kort og lang sikt kan bidra til positiv befolkningsutvikling, og trygge, velfungerende og bærekraftige tettsteder i.

Utvalget består av 7 medlemmer med varamedlemmer. Medlemmene bør fortrinnsvis være medlemmer av kommunestyret. Varamedlemmene bør være medlemmer av eller varamedlemmer til kommunestyret.

Utvalget trer i kraft straks medlemmene er valgt. Funksjonstiden er den kommunale valgperioden, med mindre kommunestyret bestemmer noe annet, se koml. § 7-1.

3.16.2 Utvalgets oppgaver

Med mindre ansvaret er lagt til et annet folkevalgt organ eller til kommunedirektøren, skal utvalg for næring og stedsutvikling følge opp kommunens ansvar og fatte vedtak innenfor følgende lover med forskrifter:

• Næringsberedskapsloven

Det ligger til utvalget å behandle overordnede planer, kriterier, retningslinjer og forskrifter mv. Slike saker anses som prinsipielle, og de kan derfor ikke avgjøres av kommunedirektøren, jf. også punkt 3.14.

4/24 Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot sjø for oppføring av fritidsbolig med tilhørende anneks, vedbod og støttemurer, Sjødalstrandveien 36

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for plan og byggesak 21.11.2023 10/23 2 Utvalg for plan og byggesak 12.12.2023 26/23 3 Formannskapet 01.02.2024 2/24 4 Kommunestyret 07.02.2024 4/24

Kommunedirektørens innstilling Utvalg for plan og byggesak gir avslag etter plan- og bygningsloven § 19-2, fra plan- og bygningsloven § 1-8 byggegrense mot sjø, for oppføring av fritidsbolig med tilhørende anneks, vedbod og støttemurer på adressen Sjødalstrandveien 36 gnr./bnr./snr. 237/2/1. Avslaget er svar på søknad mottatt 04.07.2023, komplett 05.10.2023.

Formannskapets vedtak Formannskapet innvilger søknad om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig med tilhørende uthus, vedbod, støttemurer og for opprettelse av grunneiendom i form av innløsning av festetomt på adressen Sjødalstrandveien 36 gnr./bnr./snr. 237/2/1.

Søknaden som innvilges er mottatt 04.07.2023 og komplett 05.10.2023.

Dispensasjonen er gitt fra byggeforbudet i plan- og bygningsloven §1-8 byggegrense mot sjø og LNF- formålet i kommuneplanen.

Vilkår for å gi dispensasjon. Dispensasjonen gis på følgende vilkår:

1. Uthus kan ikke brukes for beboelse eller varig opphold. Før det kan gis ferdigattest for tiltaket skal det sendes inn ny plantegning av uthuset der funksjon ikke lengre er varig opphold. Unntak gjelder for dagens toalett.

2. Gjerder rundt eiendommen godkjennes ikke og skal fjernes for å redusere grad av privatisering. Dokumentasjon som viser at gjerder er fjernet skal sendes til kommunen senest i forbindelse med søknad om ferdigattest for tiltaket. Vilkåret gjelder ikke rekkverk på murer som er nødvendige for å sikre mot fall.

3. Fritidsboligens eksteriør skal holdes i jordfarger som harmonerer med de naturgitte omgivelsene.

Oppsummering og konklusjon.

Utvalget finner som vurdert over at vilkårene for å innvilge dispensasjon er oppfylt, og at det settes vilkår som beskrevet over, jf. plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd.

Begrunnelsen for vedtaket.

Innledende bemerkninger.

Som hovedregelen skal et tiltak som omsøkes i etterkant av oppførelse vurderes som om det ikke er oppført. Det er likevel etter vårt syn ikke feil å legge vekt på at det i denne saken foreligger helt spesielle omstendigheter knyttet til den lange historikken for saken. Utvalget sikter da spesielt til at kommunen i 1946 skriftlig har erklært at bebyggelsen kan bli stående. Dette og at fritidsboligen har vært oppført i over 80 år, har også en side til om hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig satt til side ved å gi dispensasjon fra senere vedtatte restriksjoner.

Vi vil først vurdere om hensynene bak byggeforbudet og LNF-formålet blir vesentlig tilsidesatt, før fordelene ved å gi dispensasjon vurderes opp mot ulempene.

Hensynene bak byggeforbudet i 100-metersbeltet, jf. plan- og bygningsloven § 1-8 andre ledd, og LNF-formålet i kommuneplanen.

Formålet med byggeforbudet er at det skal «tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser», jf. § 1-8 første ledd.

I sjønære områder er hensynene bak LNF-formålet, foruten landbruksinteresser, allmenne frilufts-, ferdsels-, landskaps- og verneinteresser. Hensynene er dermed ofte sammenfallende med hensynene bak byggeforbudet i strandsonen. Vi legger til grunn at det er tilfelle i denne saken, og vurderer derfor dette samlet.

Fritidsboligen – som er oppført på 1940-tallet – har ingen eller små negative konsekvenser for naturmiljøet. Det er en begrenset del av eiendommen som er opparbeidet, resten er naturområde. Fritidsboligen er med andre ord godt tilpasset de naturlige omgivelsene.

Tiltaket er lite synlig fra turstien ved sjøen og har en begrenset synlighet fra tursti mot øst. Effekten tiltaket har på friluftsliv og allmenhetens interesser er derfor svært begrenset. Det faktum at stiene er mye bruk av allmennheten, er langt på vei fasiten på at tiltaket heller ikke tilsidesetter hensynet til friluftslivet.

Landskapsbilde blir heller ikke skadelidende. Vi legger til grunn at fritidsboligen er synlig fra sjøen innerst i Bunnefjorden. Fritidsboligen er imidlertid farget i avdempede farger og tradisjonell byggestil fra 1940-tallet. Særlig sammenlignet med omkringliggende fritidsboliger. Utvalget mener også den har en verneverdi og er godt integrert i kulturmiljøet. Fritidsboliger fra denne perioden er i regional plan for kulturminner i Akershus trukket fram som et prioritert tema som må vises ekstra oppmerksomhet i kommunenes saksbehandling.

Utvalget konkluderer derfor med at hensynene bak verken byggeforbudet i 100-metersbeltet eller LNF-formålet blir tilsidesatt, og ser heller ikke at tiltaket er i konflikt med nasjonale eller regionale interesser.

Interesseavveiningen – fordelene er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.

Det er ikke tilstrekkelig for å innvilge dispensasjon at hensynene ikke blir «vesentlig tilsidesatt». Fordelene ved å innvilge dispensasjon må også være klart større etter en samlet vurdering.

I utgangspunktet kan de fleste fordeler/ulemper være relevante. Det er imidlertid interesser knyttet til arealdisponeringshensyn som vil være avgjørende i en dispensasjonsvurdering.

Som redegjort for over mener Utvalget at hensynene ikke blir tilsidesatt ved at det innvilges dispensasjon. Det kan imidlertid sies at det «alltid» er en ulempe med å innvilge dispensasjon fra byggeforbudet i strandsonen. Som nevnt innledningsvis mener Utvalget at saken har en svært spesiell bakgrunn og vil ikke skape en uønsket presedens. Utvalget ønsker å være veldig tydelig med at en dispensasjon i denne saken derfor ikke gir noen som helst føringer for å godkjenne nye hytter eller ny bebyggelse innenfor 100-metersbeltet.

Ulempene vurderes derfor å være beskjedne. På den andre siden vurderes fordelen å være betydelig.

For det første vil Utvalget peke på at fritidseiendommen er en verdifull del av kulturmiljøet som bevares for framtidige generasjoner. Fritidsboligen er en av de eldre byggene i området og [… kuttet — utdraget er begrenset, resten står i kildedokumentet]