Sladdet versjon - Søknad om dispensasjon fra byggegrense mot mellomliggende vassdrag for etablering av ny adkomstvei, Langårdsveien

Behandling

Det er sendt ut et tilleggsnotat til saken som foreligger i en sladdet og offentlig versjon og i en versjon som er unntatt offentlighet jf. Offl. § 13, jf. fvl. § 13 (1) nr. 1.

Helge Bunæs (H) ba utvalget vurdere om møtet bør lukkes under behandling av denne saken da sakspapirene inneholder sensitiv informasjon.

Utvalget vurderte det som hensiktsmessig å lukke møtet under behandling av saken. Møtet ble enstemmig vedtatt lukket jf. offI. § 13, 1. ledd, jf. fvl. § 13, 1. ledd, jf. kommuneloven § 11-5, tredje ledd, bokstav a.

Nicholas Wilkinson (SV) fremmet på vegne av Ap, V, MDG og SV følgende alternative forslag: «Utvalg for plan og byggesak gir dispensasjon etter plan- og bygningsloven § 19-2, fra kommuneplanen § 6.2 byggegrense mot mellomliggende vassdrag Rolandsjøen til Setertjern, for etablering av ny adkomstvei på adressen Langårdsveien 10, gnr./bnr. 102/38. Dispensasjonen er svar på søknad mottatt 25.01.2024, komplett 19.05.2024. Det settes følgende vilkår for dispensasjonen:

• Adkomstveien kan kun opprettholdes så lenge den er nødvendig xxxxxxxxxxxxxxxxxx. Når dette behovet bortfaller, skal arealet tilbakeføres til opprinnelig terreng, og adkomstvei og avkjørsel skal fjernes.

Informasjon om hvorfor vi gir dispensasjon: Det har kommet en Sivilombudssak, datert 19.06.2024, som omhandler vektleggingen av individuelle hensyn i en dispensasjonsvurdering. Saken gjelder etablering av en ekstra adkomstvei for å xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx. I Ot.prp. nr. 31 (2007-2008) s. 242 presiseres det om saker under plan- og bygningsloven: Bestemmelsen åpner for at det i saker hvor det foreligger helt spesielle sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn, kan slike hensyn tillegges vekt. Det understrekes at slike hensyn normalt ikke har avgjørende vekt i dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Sivilombudet i en uttalelse (SOM-2024/221) påpekt at helseperspektivet i visse tilfeller kan og bør tillegges vekt. Ombudet understreker at visse typer sosialmedisinske, personlige og menneskelige hensyn kan ha avgjørende betydning ved dispensasjonsvurderinger, og at det er anledning til å vektlegge slike hensyn etter plan- og bygningsloven § 19-2 annet ledd. I sin uttalelse skriver Sivilombudet blant annet: Ombudet mener derfor at CRPD artikkel 19, jf. artikkel 5, må forstås slik at forvaltningen har en viss plikt til å tilrettelegge og iverksette nødvendige tiltak i den enkelte saken som forvaltningen behandler, for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne får en rett på lik linje med funksjonsfriske til et selvstendig liv og til å velge bosted. Manglende tilrettelegging kan altså anses som diskriminering. På bakgrunn av Sivilombudets uttalelse om vektlegging av helsemessige forhold, vurderer utvalg for plan og byggesak at xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxx. Tiltakshaver har argumentert for at adkomstveien er nødvendig xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx xxxxxxxxxxxxxxxxxx. Dette uteoppholdsarealet er skjermet fra veien og har bedre solforhold enn de uteoppholdsarealene som ligger på østsiden av boligen. I tillegg er dette arealet bedre tilrettelagt, da arealet på østsiden av boligen er noe mer skrånende. Utvalg for plan og byggesak vurderer derfor at det er en fordel xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx. Ulempene ved å innvilge dispensasjon er knyttet til at adkomstveien vil medføre en viss forringelse av den naturlige vegetasjonen i området. Tiltaket er imidlertid plassert på et areal som allerede er opparbeidet som hage. Hagearealet hvor tiltaket skal plasseres, også arealet hvor veien som legges inn mot boligens underetasje, vil derfor bli mindre som følge av tiltaket. Eiendommen opprettholder likevel minstekravet til uteoppholdsareal (MUA). Tiltaket innebærer et mindre terrenginngrep som er reversibelt, og det er satt som vilkår at veien skal tilbakeføres til opprinnelig terreng når behovet opphører. Basert på Sivilombudets uttalelse og vektleggingen av helseperspektivet i vurderingen av fordeler, konkluderer utvalg for plan og byggesak med at fordelene ved tiltaket klart overstiger ulempene.»

Votering

Fellesforslaget fra AP, V, MDG og SV ble enstemmig vedtatt.

Avskrift fra protokollen hos kommunen (maskinutlest PDF, mellomrom kan stå feil). Protokollen gjelder.