Klage på dispensasjon for oppføring av mur i strandsonen

Behandling

Jarle Ørnebo (FRP) fremmet på vegne av H, SP, FRP følgende alternative forslag:

1. Utvalg for plan- og byggesak opprettholder sitt vedtak datert 10.12.2024, om dispensasjon fra plan- og bygningsloven § 1-8, med tillegg av begrunnelse som følger under.

2. Klage fra Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus datert 03.01.2025, tas ikke til følge.

3. Klagen oversendes Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus for endelig behandling.

BEGRUNNELSE Hensynet blir ikke vesentlig tilsidesatt Hensynet bak plan- og bygningsloven (pbl.) § 1-8 blir ikke vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon i dette tilfellet, jf. pbl. § 19-2 andre ledd. Hensynet bak forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen, er å holde strandsonen tilgjengelig for allmenn ferdsel og særlig ivareta natur- og kulturmiljø, friluftsliv og landskap. Målet med forbudet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Omsøkte tiltak er i realiteten en reetablering av tidligere støttemur, som var lovlig etablert. Med tiden har muren som følge av ytre påkjenninger og manglende vedlikehold forfalt. Den steinsatte linjen, fra den opprinnelige muren, er likevel delvis eksisterende, som også tidligere dokumentert og lagt til grunn av kommunen. Statsforvalterens premiss om at det ikke har vært en mur på eiendommen på mange år, gir derfor etter utvalgets syn et noe unyansert bilde av faktum. Utvalget er enig i at etablering av en støttemur i strandsonen er en tilsidesettelse av hensynene som begrunner pbl. § 1-8. Utvalget mener derimot at de faktiske forhold, med særlig vekt på at det tidligere har vært en etablert mur i strandsonen, trekker klart i retning av at tilsidesettelsen ikke er vesentlig i dette tilfellet.

Utvalget vurderer videre at tiltaket ivaretar hensynet til friluftsliv og allmenn ferdsel på en god måte. Dette er et sentralt hensyn som begrunner pbl. § 1-8. Tiltaket medfører at ferdsel i strandsonen blir betydelig enklere langs med sjøkanten, og området blir sikrere å bevege seg på uten glatte steiner. En ny oppføring av den opprinnelige steinsatte kanten vil fremstå naturlig i forhold til omgivelsene og bedre eksisterende landskapssituasjon uten å virke ytterligere privatiserende. Dette er relevante momenter i vurderingen, som videre tilsier at det i dette tilfellet ikke er tale om en vesentlig tilsidesettelse. Tiltaket ivaretar videre, slik utvalget oppfatter det, hensynet til det stedlige kulturmiljøet på en god måte. Strandlinjen langs Bunnefjorden veksler mellom spor av menneskelig aktivitet og naturuttrykk der det ikke er bebygd. Også i områder der det ikke er bebygd finnes spor av menneskelig aktivitet i form av stier, brygger mv. Bosetningen langs fjorden ble stort sett utviklet som fritidseiendommer hvorav flere senere ble konvertert til boligeiendommer. Sjøliv og bading og andre friluftsaktiviteter har naturlig nok vært i fokus for alle eiendommene i Bunnefjorden og det har etterlatt seg viktige kulturuttrykk. Utvalget er derfor av den oppfatning at tiltaket ivaretar hensynet til kulturmiljø på en god måte, at hensynet bak bestemmelsen følgelig ikke blir vesentlig tilsidesatt. Samlet vurderer til utvalget at omsøkte tiltak ikke har særlig negative konsekvenser for natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap eller andre allmenne interesser. På bakgrunn av en konkret skjønnsmessig vurdering konkluderer utvalget med at hensynene som begrunner pbl. § 1-8 ikke blir vesentlig tilsidesatt i dette tilfellet. Vilkåret i pbl. § 19-2 andre ledd er dermed oppfylt. Fordelene er klart større enn ulempene Vilkåret om at fordelene må klart større enn ulempene er oppfylt i dette tilfellet, jf. pbl. § 19-2 andre ledd. Omsøkte tiltak medfører flere fordeler i som er relevante for dispensasjonsvurderingen i et areal- og ressursdisponeringshensyn. Tiltaket medfører at allmennhetens tilgang og den fysiske tilgjengeligheten til strandsonen forbedres. Videre bidrar tiltaket til at bokvaliteten på eiendommens forbedres, ved at det skjer en tilbakeføring av uteoppholdsareal. Dette er relevante fordeler som kan tillegges vekt i vurderingen. Utvalget vil videre som en relevant fordel trekke frem at en tilbakeføring av opprinnelig oppført mur gir et godt bilde av kulturmiljøet langs Bunnefjorden i perioden 1930-1950. Dette er en videre en fordel som må kunne tillegges noe vekt i vurderingen. Av relevante ulemper kan det trekkes frem at tiltaket kan medføre endring av naturmiljøet på stedet. Ulempen kan likevel etter utvalgets oppfatning ikke tillegges særlig vekt i dette tilfellet. Som dokumentert i saken har det tidligere vært lovlig etablert en støttemur på eiendommen, i samme trase og utstrekning som omsøkte tiltak. Utvalget er derfor av den oppfatning at den eventuelle påvirkning på naturmiljøet på stedet må anses som minimal. Det vurderes at omsøkte tiltak ikke vil medføre negative konsekvenser for helse, miljø, jordvern, sikkerhet eller tilgjengelighet, jf. pbl. § 19-2 tredje ledd. Snarere tvert imot, er det flere forhold knyttet til omsøkte dispensasjon som er positive i lys av dette.

Etter en samlet vurdering av fordeler og ulemper, mener vi at fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene i dette tilfellet. Det materielle kravet i pbl. § 19-2 andre ledd er derfor oppfylt. Begge de kumulative materielle vilkår i pbl. § 19-2 andre ledd er oppfylt i dette tilfellet. Kommunen har følgelig anledning til å kunne gi dispensasjon, jf. pbl. § 19-2 første ledd. Kommunen ønsker å gi dispensasjon Etter pbl. § 19-2 første ledd er det, forutsatt at de materielle vilkårene i andre ledd er oppfylt, opp til kommunens frie skjønn om dispensasjon skal gis eller ikke. Utvalget mener at det bør gis dispensasjon i dette tilfellet. Slik det fremgår av saksfremlegget til politisk behandling er dette en sak med lang sakshistorikk og et omfattende faktum. Muren har også vært behandlet av kommunen tidligere. I 2014 ga daværende Oppegård kommune dispensasjon fra pbl. § 1-8 for oppføring av muren. Kommunen avslo senere i 2016 søknad om dispensasjon fra LNF1 i kommuneplanen for det samme tiltaket. Utvalget mener at man i lys av hensynet om likebehandling bør opprettholde sitt standpunkt fra 2014, og dermed også gi dispensasjon i dette tilfellet. Utvalget vil videre trekke frem hensynet til det kommunale selvstyret i denne saken, og påpeke at Statsforvalteren i sin vurdere bør vektlegge kommunens vurdering av sakens faktiske forhold til grunn.

Votering

Ørnebo’s alternative forslag ble satt opp mot kommunedirektørens innstilling. Ørnebo’s forslag ble vedtatt med 7 (5H, 1FRP, 1SP) mot 6 stemmer (3AP, 1MDG, 1V, 1SV) og kommunedirektørens innstilling falt.

Avskrift fra protokollen hos kommunen (maskinutlest PDF, mellomrom kan stå feil). Protokollen gjelder.