Nordre Follo kommune gir følgende innspill til KS: Spørsmål 1: Kommunen må utvikle en ny form for samfunnsdialog. Skal vi lykkes må innbyggere, folkevalgte, ansatte, næringsliv og frivillighet akseptere at kommunene i fremtiden må arbeide helt annerledes.
Kommunesektoren har et betydelig potensial i digitalisering og kunstig intelligens. Nordre Follo har etablert KI-løftet; et systematisk program for å gjennomgå arbeidsprosesser, forenkle, automatisere og redusere kostnader.
Forutsatt tilfredsstillende finansiering er kommunen klare for å påta oss større ansvar på flere områder, blant annet voksenopplæring, skoleskyss, tannhelse og videregående opplæring. Delingen av NAV mellom stat og kommune skaper ineffektivitet. NAV må enten helt ut av kommunene eller helt inn.
Styringstrykket fra staten er for høyt, og gjør det vanskelig for kommunene å prioritere riktig. Kommunekommisjonen er et viktig skritt, og vi har gitt mange innspill til temaer. Men det synes klart at dette arbeidet ikke kommer til å gi kommunesektoren nok frihet til å tenke nytt, teste, feile og skalere løsninger i den skalaen som trengs.
Dagens forsøkslov fremstår utilstrekkelig og gammeldags. Den gir ikke rom for den innovasjonen kommunesektoren trenger. Nordre Follo ønsker en ny modell der kommuner får langt større frihet til å teste unntak fra lovverket på tvers av sektorer og direktørområder. KS, NAV, fylkeskommunene, statsforvalterne og departementene må omstilles i takt med resten av samfunnet, slik at de kan bidra til den radikale omstillingen som skjer i kommunene. Når kommunene nå utvikler nye radikale løsninger er det avgjørende at de nevnte instansene går i seg selv og vurderer hva de må gjøre annerledes for å bygge opp under endringsarbeidet. Nordre Follo er positive til å være testkommune for nye samarbeidsformer, styringsmodeller og støttefunksjoner.
Spørsmål 2:
Skalering av erfaringene fra fremtidsforsøket til ordinær drift er en ny måte å bygge kapasitet på. Fremtidsforsøket i hjemmetjenesten testet ny oppgavedeling, teknologi og arbeidsinkludering. Målet var å doble omsorgskapasiteten ved å bruke:
• NAV
• Kvalifiseringssenteret
• Fontenehuset
• ny teknologi og KI
• nye oppgaver for ufaglærte
Forsøket var en stor suksess og blir nå videreført og skalert. Vi vil også teste modellen i barnehagesektoren i 2026.
Jobbfabrikken bygger videre på Fremtidsforsøket og skal gi flere rask vei inn i arbeid. Vi vil:
• kartlegge oppgaver som kan utføres uten formell utdanning
• tilby arbeidstrening, mestring og lønnet arbeid til personer som står utenfor
• styrke kommunens kapasitet og frigjøre fagpersonell
• organisere Jobbfabrikken som del av arbeidet med integrering av flyktninger gjennom Kvalifiseringssenteret, i tett samarbeid med NAV, slik at Jobbfabrikken blir en foretrukken tilrettelegger for aktivitet, arbeidstrening, mestring og senere lønnet arbeid Mestringstorget er en ny modell for hvordan innbyggere møter kommunen og hvordan kommunen mobiliserer egne og andres ressurser. Vi vil:
• etablere en digital førstelinje med KI og selvhjelpsverktøy
• etablere én tverrfaglig mottaks- og mestringsportal
• gi raskere avklaring og bedre veiledning
• bruke vedtaksbaserte tjenester kun når nødvendig
Spørsmål 3: I beredskapsarbeidet er det noen tiltak vår kommune prioriterer spesielt:
• Vi har god dialog med frivillige, politi og regionale beredskapsaktører, men må utvikle mer systematisk beredskapsdialog med næringsliv og kritiske leverandører. Vi forsøker å møte de ulike aktørenes, særlig frivilliges, forventninger og samhandlingsevne. Erfaringsmessig er ikke nettverksarbeid «selvgående», så kritikalitet vil måtte være førende for hvilke aktiviteter som skal prioriteres
• Knapphet på ressurser og arbeidskraft er for lengst en kommunal realitet. Dette gjør opprettholdelse av kritiske tjenester i en beredskapssituasjon enda vanskeligere. Samtidig gis vi signal om hvor viktig det er at kommunen «opprettholder normalitet», noe som i praksis begrenser våre muligheter for å omstille drift – «alt er kritisk». Dette er et paradoks vi vil forsøke å møte med mer konkret kontinuitetsplanlegging. I påvente av felles føringer, vil vi selv måtte definere hva som er mest kritisk og planlegge for dette.
• Kommunen jobber systematisk for å sikre robusthet i våre informasjonssystemer og god sikkerhetskultur hos våre ansatte. Men lange digitale verdikjeder og mange avhengigheter betyr at vi aldri kan utelukke kritiske hendelser og svikt. Beredskapsplaner og alternative løsninger for kritiske ressurser og funksjoner vil alltid være nødvendig. Vi vil prioritere dette gjennom forsterkning av virksomhetenes autonomi gjennom styrket kontinuitetsevne og egenberedskap.
• Vi vil fortsette å formidle og forsterke det nasjonale budskapet om viktigheten av god egenberedskap. Vi vil i det kommende året prioritere egenberedskap i våre virksomheter. I tillegg til styrket autonomi ved hendelser, vil det gi nyttig kunnskap om prioriteringer og behov i beredskapssituasjoner. Som en stor kommune vil denne aktiviteten påvirke egenberedskapsarbeidet blant innbyggerne positivt.
• Vi øver mye, men aldri nok. Fremtidens kriser blir mer komplekse. Vi vil teste nye scenarier og øve «bredere og dypere» - flere må få delta i øvelser. Både innenfor og utenfor organisasjonen. Der er et stort potensial i at alle beredskapsaktører i større grad inviterer hverandre til observasjon/deltagelse. Øvelser er ressurskrevende – mer samøving vil gi økt kost/nytte, i tillegg til mer kunnskap, kjennskap og kvalitet.